Meitnerium

Meitnerium (Mt) er grunnstoff 109, et syntetisk supertungt grunnstoff i periode 7. Bare svært få atomer er framstilt, så kjemi og fysiske egenskaper undersøkes særlig gjennom kjernereaksjoner, henfall og teoretiske beregninger.

Atomnummer109

Standard atomvektIngen standard atomvekt

Gruppe9

Periode7

Blokkd

Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 6d7 7s2

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

Dette er et syntetisk supertungt grunnstoff, som bare er framstilt atom for atom. Egenskaper undersøkes derfor gjennom kjernehenfall, enkelte-atom-eksperimenter og teoretiske beregninger.

Konfigurationen [Rn] 5f14 6d7 7s2 og plasseringen i det periodiske system gir forutsigelser, men relativistiske effekter blir viktige for svært tunge kjerner. Eksperimentelle data er derfor nødvendige, før trender fra lettere gruppemedlemmer kan overføres.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Det finnes ikke en makroskopisk prøve av dette grunnstoff. De få framstilte atomene undersøkes gjennom kjernehenfall og, når det er mulig, kjemiske enkeltatomforsøk; vanlige stoffegenskaper kan derfor ikke antas direkte ut fra gruppen.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er ikke eksperimentelt fastlagt. For supertunge grunnstoffer er makroskopiske faseegenskaper ikke målt direkte, fordi det bare framstilles svært få atomer om gangen.

Forekomst og bruk

Hvor meitnerium finnes og brukes

I praksis møter man meitnerium blant annet i sammenhenger som vitenskapelig forskning.

I praksis

Konkrete bruksområder

Vitenskapelig forskning

Meitnerium har ingen kommersiell bruk. De få framstilte atomene undersøkes for å teste kjernefysiske egenskaper, henfallskjeder og forutsigelser fra det periodiske system.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Meitnerium ligger i periode 7, gruppe 9 og d-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Osmium, Iridium, Platinum, Hassium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringikke fastlagt; sandsynligvis et overgangsmetalll

Tilstand ved romtemperaturikke eksperimentelt fastlagt

Elektronskall2 · 8 · 18 · 32 · 32 · 15 · 2

Tetthetikke eksperimentelt fastlagt

Smeltepunktikke eksperimentelt fastlagt

Kokepunktikke eksperimentelt fastlagt

Pauling-elektronegativitet—

Første ioniseringsenergi—

Elektronavfinitet—

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Meitnerium er syntetisk. Det framstilles i kjernefysiske eksperimenter og identifiseres gjennom henfallskjedene fra de dannede atomene. Mengdene er mange størrelsesordener for små til å danne en synlig prøve.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Meitnerium har ingen standard atomvekt. Det finnes ikke en karakteristisk naturlig isotopfordeling, som gir et pålitelig abundansvektet middelverdi.

Meitnerium har ingen stabile isotoper. Isotopene er radioaktive, så halveringstid og henfallstype er viktige ved måling, bruk og sikker håndtering.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Meitnerium er radioaktivt. Risikoen avhenger av isotop, aktivitet, strålingstype, halveringstid, kjemisk form og eksponeringsvei; egnede radiologiske og kjemiske sikkerhetstiltak er derfor nødvendige.