Vitenskapelig forskning
Tennessine har ingen kommersiell bruk. De få framstilte atomene undersøkes for å teste kjernefysiske egenskaper, henfallskjeder og forutsigelser fra det periodiske system.
Tennessine (Ts) er grunnstoff 117, et syntetisk supertungt grunnstoff i periode 7. Bare svært få atomer er framstilt, så kjemi og fysiske egenskaper undersøkes særlig gjennom kjernereaksjoner, henfall og teoretiske beregninger.
Dette er et syntetisk supertungt grunnstoff, som bare er framstilt atom for atom. Egenskaper undersøkes derfor gjennom kjernehenfall, enkelte-atom-eksperimenter og teoretiske beregninger.
Konfigurationen [Rn] 5f14 6d10 7s2 7p5 og plasseringen i det periodiske system gir forutsigelser, men relativistiske effekter blir viktige for svært tunge kjerner. Eksperimentelle data er derfor nødvendige, før trender fra lettere gruppemedlemmer kan overføres.
Det finnes ikke en makroskopisk prøve av dette grunnstoff. De få framstilte atomene undersøkes gjennom kjernehenfall og, når det er mulig, kjemiske enkeltatomforsøk; vanlige stoffegenskaper kan derfor ikke antas direkte ut fra gruppen.
Referansetilstanden ved romtemperatur er ikke eksperimentelt fastlagt. For supertunge grunnstoffer er makroskopiske faseegenskaper ikke målt direkte, fordi det bare framstilles svært få atomer om gangen.
I praksis møter man tennessine blant annet i sammenhenger som vitenskapelig forskning.
Tennessine har ingen kommersiell bruk. De få framstilte atomene undersøkes for å teste kjernefysiske egenskaper, henfallskjeder og forutsigelser fra det periodiske system.
Tennessine ligger i periode 7, gruppe 17 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Polonium, Astatine, Radon, Livermorium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Tennessine er syntetisk. Det framstilles i kjernefysiske eksperimenter og identifiseres gjennom henfallskjedene fra de dannede atomene. Mengdene er mange størrelsesordener for små til å danne en synlig prøve.
Tennessine har ingen standard atomvekt. Det finnes ikke en karakteristisk naturlig isotopfordeling, som gir et pålitelig abundansvektet middelverdi.
Tennessine har ingen stabile isotoper. Isotopene er radioaktive, så halveringstid og henfallstype er viktige ved måling, bruk og sikker håndtering.
Tennessine er radioaktivt. Risikoen avhenger av isotop, aktivitet, strålingstype, halveringstid, kjemisk form og eksponeringsvei; egnede radiologiske og kjemiske sikkerhetstiltak er derfor nødvendige.