Fiberlasere
Ytterbiumioner indbygges i aktive materialer i visse fiberlasere. Deres elektroniske energiniveauer gjør effektiv absorption og emission i nyttige infrarøde bølgelængder mulig.
Ytterbium (Yb) er grunnstoff 70, et lanthanid i gruppe —, periode 6 og f-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Xe] 4f14 6s2 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.
Lanthaniderne fylder gradvist 4f-underskalllen. 4f-elektronene er delvist avskærmet av ydre skalller, så mange lanthanider ligner hinanden kjemisk, og oksidasjonstrinnnet +3 er ofte viktig.
For ytterbium skall konfigurationen [Xe] 4f14 6s2 ses sammen med 4f-besættelsen. Små forskjeller i denne besættelse kan have stor betydning for magnetiske og optiske egenskaper.
Lanthanider danner særlig ioner og forbindelser i oksidasjonstrinnnet +3, blant annet oxider, halogenider og koordinationsforbindelser. Små forskjeller i 4f-besættelsen gir tydelige forskjeller i farge, luminescens og magnetisme.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 6.9 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 1 091 K (817.9 °C). Kokepunktet er oppgitt til 1 469 K (1 196 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
I praksis møter man ytterbium blant annet i sammenhenger som fiberlasere, legeringer og vitenskapelig forskning.
Ytterbiumioner indbygges i aktive materialer i visse fiberlasere. Deres elektroniske energiniveauer gjør effektiv absorption og emission i nyttige infrarøde bølgelængder mulig.
Ytterbium spiller en rolle i legeringer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Ytterbium spiller en rolle i vitenskapelig forskning. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Ytterbium ligger i periode 6 og i f-blokserien. I det viste nabolaget finnes blant annet Erbium, Thulium, Lutetium, Hafnium. Sammenligning gjennom serien viser gradvise endringer i atomradius, elektronstruktur og kjemisk oppførsel.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av ytterbium forbindes i denne historiske registreringen med Jean Charles Galissard de Marignac. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten er 173.045(10). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.
Ytterbium har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved ytterbium avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.