Proton
Ladning +1. Antallet protoner er atomnummeret Z og bestemmer grunnstoffets identitet.
Atomet · grunnlag
Atomets oppbygning
Et atom har en svært liten og tett kjerne, mens elektronene befinner seg i kvantiserte tilstander rundt den. For å forstå grunnmodellen er tre partikler sentrale: protoner, nøytroner og elektroner.
Hovedideen
Antallet protoner bestemmer hvilket grunnstoff atomet er.
I kjernen finnes positivt ladde protoner og elektrisk nøytrale nøytroner. De negativt ladde elektronene befinner seg utenfor kjernen.
En kjerne med 6 protoner er alltid karbon. En kjerne med 8 protoner er oksygen. Endres bare antallet nøytroner, får vi en annen isotop av samme grunnstoff. Endres antallet elektroner, kan det dannes et ion.
Nøytron
Ingen elektrisk ladning. Sammen med protonene står nøytronene for nesten hele massen i kjernen.
Elektron
Ladning −1. Fordelingen av elektroner er avgjørende for kjemiske bindinger og mange reaksjoner.
Eksempel trinn for trinn
En kjerne inneholder 6 protoner. Hva kan vi finne ut?
1. 6 protoner betyr Z = 6, altså karbon.
2. Er atomet nøytralt, har det også 6 elektroner.
3. Med 6 nøytroner er massetallet A = 12: karbon-12.
4. Med 8 nøytroner er det fortsatt karbon, men isotopen karbon-14.
Kort oppsummert
Protoner bestemmer grunnstoffet, nøytroner isotopen, og elektroner ladningen og en stor del av kjemien.
Kjerneidé
Atomets oppbygning
+
Kjerneidé
Atomets oppbygning
Z = protons · A = protons + neutrons · charge = protons − électrons
En kjerne med 6 protoner er alltid karbon. En kjerne med 8 protoner er oksygen. Endres bare antallet nøytroner, får vi en annen isotop av samme grunnstoff. Endres antallet elektroner, kan det dannes et ion.
Veiledet eksempel
Atomets oppbygning
En kjerne med 6 protoner er alltid karbon. En kjerne med 8 protoner er oksygen. Endres bare antallet nøytroner, får vi en annen isotop av samme grunnstoff. Endres antallet elektroner, kan det dannes et ion.
Øvelse
Atomets oppbygning
Izaberite novi slučaj povezan sa Atomets oppbygning. Napišite poznate podatke, traženu veličinu i jedinice. Zatim navedite pravilo, model ili trend koji koristite. Ako postoji račun, proverite jedinice u svakom koraku; ako je zadatak pojmovni, jasno navedite šta se menja a šta ostaje isto.
Kontroller svaret
Dobar odgovor sadrži početnu situaciju, promenljivu koja se menja, smer promene ili brojčani rezultat i jednu nezavisnu proveru: jedinicu, red veličine, granični slučaj ili poređenje sa poznatim primerom.