Grunnstoff · referanseark

29Cu

Kobber

Kobber (Cu) er grunnstoff 29, et overgangsmetalll i gruppe 11, periode 4 og d-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ar] 3d10 4s1 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.

Atomnummer29

Standard atomvekt63.546(3)

Gruppe11

Periode4

Blokkd

Elektronkonfigurasjon[Ar] 3d10 4s1

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

I overgangsmetallller ligger energiene for d- og s-elektroner nært. Det gjør flere oksidasjonstrinn, komplekse ioner, magnetiske egenskaper og katalytisk aktivitet mulige.

For kobber skall konfigurationen [Ar] 3d10 4s1 læses sammen med oksidasjonstrinnnet. Når elektroner fjernes eller deles, endres d-orbitalenes besættelse, hvilket kan påvirke farge, magnetisme, binding og reaktivitet.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Vigtige former er metallet og dets legeringer, oxider, halogenider og koordinationsforbindelser. Flere oksidasjonstrinn er mulige, fordi s- og d-elektroner ligger nært i energi; ligander kan påvirke farge, magnetisme og reaktivitet.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 8.96 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 1 358 K (1 085 °C). Kokepunktet er oppgitt til 2 835 K (2 562 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.

Forekomst og bruk

Hvor kobber finnes og brukes

Kobber kombinerer høj elektrisk og termisk ledningsevne med god formbarhet. Derfor brukes det svært i elektriske ledninger, elektronik, rør og legeringer.

I praksis

Konkrete bruksområder

Elektriske ledninger

Kobber spiller en rolle i elektriske ledninger. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Rørinstallationer

Kobber spiller en rolle i rørinstallationer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Elektronik

Kobber spiller en rolle i elektronik. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Kobber ligger i periode 4, gruppe 11 og d-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Nickel, Zinc, Palladium, Sølv. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringovergangsmetalll

Tilstand ved romtemperaturfast stoff

Elektronskall2 · 8 · 18 · 1

Tetthet8.96 g/cm³

Smeltepunkt1 358 K (1 085 °C)

Kokepunkt2 835 K (2 562 °C)

Pauling-elektronegativitet1.9

Første ioniseringsenergi745.5 kJ/mol

Elektronavfinitet119.2 kJ/mol

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Kobber eller materialer som inneholder grunnstoffet, var kjent i oldtiden, lenge før den moderne kjemi. Tidlig materialbruk, kjemisk identifikasjon og den senere definisjon via atomnummer er ulike historiske trinn.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Standard atomvekten er 63.546(3). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.

Kobber har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Risikoen ved kobber avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.