Kjerneenergi
Enkelte uranisotoper kan spaltes og brukes til å frigjøre energi i kjernereaktorer. Derfor er isotopsammensetningen avgjørende for denne bruk.
Uranium (U) er grunnstoff 92 og et radioaktivt aktinid i periode 7. 5f-elektronene gir flere oksidasjonstrinn, mens isotopsammensetning og kjernespalting er sentrale i nukleære sammenhenger.
Hos aktinidene spiller 5f-, 6d- og 7s-orbitalene en rolle. De tidlige aktinider kan have flere oksidasjonstrinn; for de tungere blir +3 ofte mer framtredende.
Alle aktinider er radioaktive. For uranium er konfigurationen [Rn] 5f3 6d1 7s2, isotopsammensetningen og halveringstiden derfor nært knyttet til både kjemi og praktisk bruk.
Uranium danner flere oxider og komplekse ioner og kan optræde i flere oksidasjonstrinn. Isotopsammensetningen er viktig, fordi isotopene har samme kjemi men ulike kjernefysiske egenskaper.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 19.1 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 1 407 K (1 134 °C). Kokepunktet er oppgitt til 4 404 K (4 131 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
Uranium finnes i malmer og er særlig viktig i kjerneenergi og kjernefysikk. Dets kjemi og bruk kan ikke skilles fra radioaktivitet og isotopsammensetning.
Enkelte uranisotoper kan spaltes og brukes til å frigjøre energi i kjernereaktorer. Derfor er isotopsammensetningen avgjørende for denne bruk.
Uranium spiller en rolle i glasfarvning. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Uranium spiller en rolle i vitenskapelig forskning. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Uranium ligger i periode 7 og i f-blokserien. I det viste nabolaget finnes blant annet Thorium, Protactinium, Neptunium, Plutonium. Sammenligning gjennom serien viser gradvise endringer i atomradius, elektronstruktur og kjemisk oppførsel.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av uranium forbindes i denne historiske registreringen med Martin Heinrich Klaproth. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten er 238.02891(3). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.
Uranium har ingen stabile isotoper. Isotopene er radioaktive, så halveringstid og henfallstype er viktige ved måling, bruk og sikker håndtering.
Uranium er radioaktivt. Risikoen avhenger av isotop, aktivitet, strålingstype, halveringstid, kjemisk form og eksponeringsvei; egnede radiologiske og kjemiske sikkerhetstiltak er derfor nødvendige.