Elektronik
Silisium spiller en rolle i elektronik. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Silisium (Si) er grunnstoff 14, et halvmetall i gruppe 14, periode 3 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ne] 3s2 3p2 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.
Grunnstoffene i gruppe 14 har fire valenselektroner. Hos de lettere medlemmer dominerer kovalente bindinger; lenger ned i gruppen blir den metalliske karakter tydeligere.
For silisium viser konfigurationen [Ne] 3s2 3p2, hvor mange ytterste elektroner der kan inngå i binding. Forskelle i struktur og oksidasjonstrinn kan derfor give svært ulike materialer og forbindelser.
Kemien omfatter kovalente nettverk og molekylære forbindelser, oxider, halogenider og — for de tungere grunnstoffer — tydelig metalliske materialer. Oksidasjonstrinnnene +4 og +2 er viktige i forskellig grad.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 2.329 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 1 688 K (1 415 °C). Kokepunktet er oppgitt til 3 538 K (3 265 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
Silicium finnes i jordskorpen særlig som siliciumdioxid og silikater. Det er viktig i glas, keramik, byggematerialer, halvledere og solceller.
Silisium spiller en rolle i elektronik. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Silisium spiller en rolle i solceller. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Silisium spiller en rolle i specialglas. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Silisium ligger i periode 3, gruppe 14 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Boron, Karbon, Nitrogen, Aluminium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av silisium forbindes i denne historiske registreringen med Jöns Jacob Berzelius. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten oppgis som intervallet [28.084, 28.086]. Naturlige prøver kan variere noe i isotopforhold, så én fast desimalverdi ville skjule reell variasjon.
Silisium har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved silisium avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.