Oktettregelen er et nyttig mønster for mange hovedgruppeforbindelser, særlig rundt elementer i periode 2. Den er ikke en fundamental stabilitetslov; stabile molekyler kan ha mindre enn åtte, mer enn åtte eller et oddetall elektroner rundt et atom.
Begrensningene hindrer at Lewis-strukturer blir ren pugging. Elektronfattige forbindelser, radikaler og hypervalente arter krever et bredere bindingsbilde.
BF₃ gir bor bare seks elektroner i den enkle Lewis-strukturen. NO har et oddetall valenselektroner. SF₆ tegnes klassisk med tolv elektroner rundt svovel. Disse tre tilfellene har forskjellige fysiske årsaker.
BF₃ har totalt 24 valenselektroner. Tre B–F-bindinger og fullførte oktetter på fluoratomene etterlater bor med seks elektroner. Molekylet er likevel stabilt, og bor kan ta imot et elektronpar som Lewis-syre.
For BF₃, NO og SF₆: identifiser henholdsvis elektronfattig sentrum, oddetallsart eller utvidet-valens-Lewisstruktur.
BF₃ er elektronfattig ved bor; NO er en oddetallsart; SF₆ tegnes i en enkel Lewis-modell med utvidet valens rundt svovel.
Oktettregelen fungerer særlig godt i mye C-, N-, O- og F-kjemi fordi valensorbitalene og de gunstige bindingene gir sterke strukturelle begrensninger.
Se derfor på oktetten som et mønster som hjelper med Lewis-strukturer, ikke som selve energiforklaringen på kjemisk stabilitet.