Flammehæmmer
Antimon spiller en rolle i flammehæmmer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Antimon (Sb) er grunnstoff 51, et halvmetall i gruppe 15, periode 5 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Kr] 4d10 5s2 5p3 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.
Grunnstoffene i gruppe 15 har fem valenselektroner og kan optræde i flere oksidasjonstrinn. Karakteren ændrer sig fra tydelig ikke-metalllisk øverst til mer metallisk lenger ned.
For antimon er konfigurationen [Kr] 4d10 5s2 5p3 udgangspunktet for binding og oksidasjonstrinn. Stabiliteten av forbindelser endres tydelig gjennom gruppen, fordi atomstørrelse og energiniveauer forskyves.
Disse grunnstoffer danner hydrider, oxider, halogenider og mange kovalente forbindelser. Oksidasjonstrinn fra −3 til positive verdier forekommer, og stabiliteten endres gjennom gruppen.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 6.697 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 903.8 K (630.6 °C). Kokepunktet er oppgitt til 1 908 K (1 635 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
I praksis møter man antimon blant annet i sammenhenger som flammehæmmer, legeringer og halvledere.
Antimon spiller en rolle i flammehæmmer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Antimon spiller en rolle i legeringer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Antimon spiller en rolle i halvledere. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Antimon ligger i periode 5, gruppe 15 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Germanium, Arsenic, Selenium, Tinn. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Den historiske identifikasjonen av antimon skjedde i flere trinn. Tidlig bruk eller observasjon, kjemisk isolering og den moderne definition via atomnummer 51 behøver ikke å have samme årstall eller samme forsker.
Standard atomvekten er 121.760(1). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.
Antimon har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved antimon avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.