Grunnstoff · referanseark

34Se

Selenium

Selenium (Se) er grunnstoff 34, et polyatomisk ikke-metall i gruppe 16, periode 4 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ar] 3d10 4s2 4p4 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.

Atomnummer34

Standard atomvekt78.971(8)

Gruppe16

Periode4

Blokkp

Elektronkonfigurasjon[Ar] 3d10 4s2 4p4

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

Grunnstoffene i gruppe 16 har seks valenselektroner. Bindingstype, oksidasjonstrinn og molekyl- eller krystallstruktur har stor betydning for deres kjemi.

For selenium viser konfigurationen [Ar] 3d10 4s2 4p4, hvilke ytterste elektroner der er tilgængelige. To elektroner mangler til en fylt skall, men kovalent binding og flere oksidasjonstrinn er også viktige.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Almindelige former er oxider, sulfider eller beslægtede chalcogenider, hydrider og kovalente forbindelser. Balancen mellem −2 og positive oksidasjonstrinn avhenger av grunnstoffet og dets bindingspartnere.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 4.81 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 494.2 K (221.1 °C). Kokepunktet er oppgitt til 958 K (684.9 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.

Forekomst og bruk

Hvor selenium finnes og brukes

I praksis møter man selenium blant annet i sammenhenger som specialglas, elektronik og biologi.

I praksis

Konkrete bruksområder

Specialglas

Selenium spiller en rolle i specialglas. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Elektronik

Selenium spiller en rolle i elektronik. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Biologi

Selenium spiller en rolle i biologi. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Selenium ligger i periode 4, gruppe 16 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Phosphorus, Svovel, Klor, Arsenic. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringpolyatomisk ikke-metall

Tilstand ved romtemperaturfast stoff

Elektronskall2 · 8 · 18 · 6

Tetthet4.81 g/cm³

Smeltepunkt494.2 K (221.1 °C)

Kokepunkt958 K (684.9 °C)

Pauling-elektronegativitet2.55

Første ioniseringsenergi941 kJ/mol

Elektronavfinitet195 kJ/mol

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Oppdagelsen av selenium forbindes i denne historiske registreringen med Jöns Jakob Berzelius. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Standard atomvekten er 78.971(8). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.

Selenium har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Risikoen ved selenium avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.