Grunnstoff · referanseark

16S

Svovel

Svovel (S) er grunnstoff 16, et polyatomisk ikke-metall i gruppe 16, periode 3 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ne] 3s2 3p4 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.

Atomnummer16

Standard atomvekt[32.059, 32.076]

Gruppe16

Periode3

Blokkp

Elektronkonfigurasjon[Ne] 3s2 3p4

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

Grunnstoffene i gruppe 16 har seks valenselektroner. Bindingstype, oksidasjonstrinn og molekyl- eller krystallstruktur har stor betydning for deres kjemi.

For svovel viser konfigurationen [Ne] 3s2 3p4, hvilke ytterste elektroner der er tilgængelige. To elektroner mangler til en fylt skall, men kovalent binding og flere oksidasjonstrinn er også viktige.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Almindelige former er oxider, sulfider eller beslægtede chalcogenider, hydrider og kovalente forbindelser. Balancen mellem −2 og positive oksidasjonstrinn avhenger av grunnstoffet og dets bindingspartnere.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 2.07 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 388.4 K (115.2 °C). Kokepunktet er oppgitt til 717.8 K (444.6 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.

Forekomst og bruk

Hvor svovel finnes og brukes

I praksis møter man svovel blant annet i sammenhenger som gødningsproduktion, svovlsyre og vulkanisering av gummi.

I praksis

Konkrete bruksområder

Gødningsproduktion

Svovel spiller en rolle i gødningsproduktion. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Svovlsyre

Svovel spiller en rolle i svovlsyre. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Vulkanisering av gummi

Svovel spiller en rolle i vulkanisering av gummi. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Svovel ligger i periode 3, gruppe 16 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Nitrogen, Oksygen, Fluor, Phosphorus. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringpolyatomisk ikke-metall

Tilstand ved romtemperaturfast stoff

Elektronskall2 · 8 · 6

Tetthet2.07 g/cm³

Smeltepunkt388.4 K (115.2 °C)

Kokepunkt717.8 K (444.6 °C)

Pauling-elektronegativitet2.58

Første ioniseringsenergi999.6 kJ/mol

Elektronavfinitet200.4 kJ/mol

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Svovel eller materialer som inneholder grunnstoffet, var kjent i oldtiden, lenge før den moderne kjemi. Tidlig materialbruk, kjemisk identifikasjon og den senere definisjon via atomnummer er ulike historiske trinn.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Standard atomvekten oppgis som intervallet [32.059, 32.076]. Naturlige prøver kan variere noe i isotopforhold, så én fast desimalverdi ville skjule reell variasjon.

Svovel har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Risikoen ved svovel avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.