Grunnstoff · referanseark

Fluor

Fluor (F) er grunnstoff 9, et toatomig ikke-metalll i gruppe 17, periode 2 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [He] 2s2 2p5 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er gass.

Atomnummer9

Standard atomvekt18.998403162(5)

Gruppe17

Periode2

Blokkp

Elektronkonfigurasjon[He] 2s2 2p5

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

Halogener har syv valenselektroner. Én ekstra elektron fylder det ytterste skalllet, så halidioner med ladningen −1 er vanlige; samtidig finnes en omfattende kovalent kjemi.

For fluor forklarer konfigurationen [He] 2s2 2p5 den sterke tendens til å tiltrække elektroner. Det frie grunnstoff er reaktivt og finnes derfor i naturen hovedsakelig bundet i forbindelser.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Fluor forekommer ikke fritt i naturen på grunn av sin høye reaktivitet. Det finnes hovedsakelig som fluorid i mineraler og forbindelser; elementært F₂ er et svært reaktivt toatomig molekyl.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er gass. Den oppgitte tettheten er 1.696 g/L. Smeltepunktet er oppgitt til 53.54 K (-219.6 °C). Kokepunktet er oppgitt til 85.03 K (-188.1 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.

Forekomst og bruk

Hvor fluor finnes og brukes

Fluor er så reaktivt, å det i naturen finnes bundet som fluorid. Fluorforbindelser brukes blant annet i tannpleie, fluorpolymerr, urankjemi og spesialmaterialer.

I praksis

Konkrete bruksområder

Fluorpolymerr

Fluor spiller en rolle i fluorpolymerr. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Fluorider i tannpleie

I tannpleie brukes fluoridforbindelser til å støtte remineralisering av tandemaljen og mindske risikoen for caries. Det er fluoridforbindelser, ikke elementært F₂, der anvendes.

Urankjemi

Fluor spiller en rolle i urankjemi. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Fluor ligger i periode 2, gruppe 17 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Helium, Oksygen, Neon, Svovel. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringtoatomig ikke-metalll

Tilstand ved romtemperaturgas

Elektronskall2 · 7

Tetthet1.696 g/L

Smeltepunkt53.54 K (-219.6 °C)

Kokepunkt85.03 K (-188.1 °C)

Pauling-elektronegativitet3.98

Første ioniseringsenergi1 681 kJ/mol

Elektronavfinitet328.2 kJ/mol

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Fluor blev erkendt som et grunnstoff i 1800-tallet, men det ekstremt reaktive F₂ gjorde isolering vanskelig. Henri Moissan isolerede elementært fluor i 1886; i dag defineres grunnstoffet entydigt ved atomnummer 9.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Standard atomvekten er 18.998403162(5). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.

Fluor har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Elementært fluor og mange reaktive fluorforbindelser kan være sterkt ætsende og giftige. Risikoen avhenger av kjemisk form og koncentration; elementært F₂ kræver spesialiserte materialer og procedurer.