Vannbehandling
Klor spiller en rolle i vannbehandling. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Klor (Cl) er grunnstoff 17, et toatomig ikke-metalll i gruppe 17, periode 3 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ne] 3s2 3p5 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er gass.
Halogener har syv valenselektroner. Én ekstra elektron fylder det ytterste skalllet, så halidioner med ladningen −1 er vanlige; samtidig finnes en omfattende kovalent kjemi.
For klor forklarer konfigurationen [Ne] 3s2 3p5 den sterke tendens til å tiltrække elektroner. Det frie grunnstoff er reaktivt og finnes derfor i naturen hovedsakelig bundet i forbindelser.
Det frie grunnstoff er reaktivt og finnes kun under kontrollerede forhold. Halidioner er svært vanlige kjemiske former; desuden finnes hydrogenhalogenider, interhalogenforbindelser og oxygenholdige forbindelser.
Referansetilstanden ved romtemperatur er gass. Den oppgitte tettheten er 3.2 g/L. Smeltepunktet er oppgitt til 172.2 K (-100.9 °C). Kokepunktet er oppgitt til 239.1 K (-34.04 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
I praksis møter man klor blant annet i sammenhenger som vannbehandling, pvc og kemisk syntese.
Klor spiller en rolle i vannbehandling. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Klor spiller en rolle i pvc. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Klor spiller en rolle i kemisk syntese. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Klor ligger i periode 3, gruppe 17 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Oksygen, Fluor, Neon, Svovel. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av klor forbindes i denne historiske registreringen med Carl Wilhelm Scheele. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten oppgis som intervallet [35.446, 35.457]. Naturlige prøver kan variere noe i isotopforhold, så én fast desimalverdi ville skjule reell variasjon.
Klor har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved klor avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.