Grunnstoff · referanseark

50Sn

Tinn

Tinn (Sn) er grunnstoff 50, et post-overgangsmetallll i gruppe 14, periode 5 og p-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Kr] 4d10 5s2 5p2 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.

Atomnummer50

Standard atomvekt118.710(7)

Gruppe14

Periode5

Blokkp

Elektronkonfigurasjon[Kr] 4d10 5s2 5p2

Elektronstruktur

Hva styrer kjemien?

Grunnstoffene i gruppe 14 har fire valenselektroner. Hos de lettere medlemmer dominerer kovalente bindinger; lenger ned i gruppen blir den metalliske karakter tydeligere.

For tinn viser konfigurationen [Kr] 4d10 5s2 5p2, hvor mange ytterste elektroner der kan inngå i binding. Forskelle i struktur og oksidasjonstrinn kan derfor give svært ulike materialer og forbindelser.

Kjemiske former

Forbindelser, ioner og materialer

Kemien omfatter kovalente nettverk og molekylære forbindelser, oxider, halogenider og — for de tungere grunnstoffer — tydelig metalliske materialer. Oksidasjonstrinnnene +4 og +2 er viktige i forskellig grad.

Fysisk oppførsel

Tilstand og faseoverganger

Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 7.365 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 505.1 K (231.9 °C). Kokepunktet er oppgitt til 2 875 K (2 602 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.

Forekomst og bruk

Hvor tinn finnes og brukes

I praksis møter man tinn blant annet i sammenhenger som loddemetal, belægninger og bronze.

I praksis

Konkrete bruksområder

Loddemetal

Tinn spiller en rolle i loddemetal. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Belægninger

Tinn spiller en rolle i belægninger. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Bronze

Tinn spiller en rolle i bronze. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.

Plassering i periodesystemet

Hva naboene forteller

Tinn ligger i periode 5, gruppe 14 og p-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Gallium, Germanium, Arsenic, Indium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.

Referansedata

Fysiske og atomære egenskaper

Klassifiseringpost-overgangsmetallll

Tilstand ved romtemperaturfast stoff

Elektronskall2 · 8 · 18 · 18 · 4

Tetthet7.365 g/cm³

Smeltepunkt505.1 K (231.9 °C)

Kokepunkt2 875 K (2 602 °C)

Pauling-elektronegativitet1.96

Første ioniseringsenergi708.6 kJ/mol

Elektronavfinitet107.3 kJ/mol

Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.

Historie

Oppdagelse og identifikasjon

Den historiske identifikasjonen av tinn skjedde i flere trinn. Tidlig bruk eller observasjon, kjemisk isolering og den moderne definition via atomnummer 50 behøver ikke å have samme årstall eller samme forsker.

Isotoper

Hvordan isotopsammensetningen endrer tallene

Standard atomvekten er 118.710(7). Verdien beskriver den naturlige isotopsammensetning i jordisk materiale og er ikke massen til ett bestemt atom.

Tinn har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.

Sikkerhet

Håndtering og eksponering

Risikoen ved tinn avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.