Legeringer
Magnesium spiller en rolle i legeringer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Magnesium (Mg) er grunnstoff 12, et jordalkalimetalll i gruppe 2, periode 3 og s-blokken. Elektronkonfigurasjonen [Ne] 3s2 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.
Jordalkalimetalller har to elektroner i det ytterste skalllet. De danner derfor ofte ioner med ladningen +2 og finnes hyppigt i oxider, salte og mineraler.
For magnesium viser konfigurationen [Ne] 3s2, hvordan de to ytterste elektroner kan deltage i binding. Ned gjennom gruppen vokser atomerne, og ioniseringsenergi og reaktivitet endres gradvist.
Vigtige kjemiske former er oxider, hydroxider og salte som karbonater, sulfater og halogenider. Oksidasjonstrinnnet +2 dominerer, fordi to ytterste elektroner relativt let kan avgis.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 1.738 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 923 K (649.9 °C). Kokepunktet er oppgitt til 1 363 K (1 090 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
I praksis møter man magnesium blant annet i sammenhenger som legeringer, fyrværkeri og biologi.
Magnesium spiller en rolle i legeringer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Magnesium spiller en rolle i fyrværkeri. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Magnesium spiller en rolle i biologi. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Magnesium ligger i periode 3, gruppe 2 og s-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Lithium, Beryllium, Sodium, Potassium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av magnesium forbindes i denne historiske registreringen med Joseph Black. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten oppgis som intervallet [24.304, 24.307]. Naturlige prøver kan variere noe i isotopforhold, så én fast desimalverdi ville skjule reell variasjon.
Magnesium har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved magnesium avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.