Batterier
Litium spiller en rolle i batterier. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Litium (Li) er grunnstoff 3, et alkalimetall i gruppe 1, periode 2 og s-blokken. Elektronkonfigurasjonen [He] 2s1 bidrar til å forklare binding og reaktivitet; referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff.
Alkalimetaller har én elektron i det ytterste skalllet. Den avgis relativt let, så ioner med ladningen +1 og reaktive ionforbindelser er typiske.
For lithium viser konfigurationen [He] 2s1, hvilken ytterste elektron der lettest deltager i reaktioner. Reaktiviteten skall ses sammen med ioniseringsenergi, atomstørrelse og det kjemiske miljø.
Det frie metal er reaktivt og finnes i naturen nesten kun i forbindelser. Typiske former er halogenidsalte, oxider, hydroxider og andre ioniske forbindelser, hvor metallet normalt opptrer som M⁺.
Referansetilstanden ved romtemperatur er fast stoff. Den oppgitte tettheten er 0.534 g/cm³. Smeltepunktet er oppgitt til 453.6 K (180.5 °C). Kokepunktet er oppgitt til 1 603 K (1 330 °C). Trykk, renhet, allotropi og krystallstruktur kan forskyde målte fysiske verdier.
I praksis møter man lithium blant annet i sammenhenger som batterier, specialglas og legeringer.
Litium spiller en rolle i batterier. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Litium spiller en rolle i specialglas. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Litium spiller en rolle i legeringer. Den relevante egenskapen avhenger av den kjemiske form, sammensetningen og materialet eller prosessen, der grunnstoffet inngår.
Litium ligger i periode 2, gruppe 1 og s-blokken. Det viste nabolaget omfatter blant annet Hydrogen, Beryllium, Sodium, Magnesium. Sammenligning med disse grunnstoffene gjør det lettere å følge trender i atomstørrelse, ioniseringsenergi, elektronegativitet og binding.
Verdiene beskriver grunnstoffet eller det nøytrale atom, der det er relevant. Fysiske data kan avhenge av allotropi, trykk, renhet og måleforhold.
Oppdagelsen av lithium forbindes i denne historiske registreringen med Johan August Arfwedson. Anerkjennelse som grunnstoff, isolering av en ren prøve og den senere definisjon via atomnummer skjedde ikke nødvendigvis samtidig.
Standard atomvekten oppgis som intervallet [6.938, 6.997]. Naturlige prøver kan variere noe i isotopforhold, så én fast desimalverdi ville skjule reell variasjon.
Litium har minst én stabil isotop. Isotoper har samme antalll protoner og er derfor samme grunnstoff, men de har ulikt antalll nøytroner og ulik atommasse.
Risikoen ved lithium avhenger av kjemisk form, dose og eksponeringsvei. Grunnstoffet, ionene og forbindelsene det danner kan ha svært ulike biologiske og miljømessige virkninger; sikkerhetsdata skall derfor vurderes for det konkrete stoffet.