Strømning og kontinuitet
Kontinuitetslikningen er massebevaring skrevet for en væske eller gass i bevegelse. Den kobler areal, hastighet og tetthet uten å anta noe om energien i strømmen.
Volumstrøm og massestrøm
Volumstrømmen gjennom et tverrsnitt er Q = Av når hastigheten kan representeres med en passende middelverdi over arealet A. Enheten er m³ s⁻¹. Massestrømmen er ṁ = ρAv, med enhet kg s⁻¹. For en komprimerbar gass kan ρ endres langs røret selv om massestrømmen er konstant.
Kontinuitet er massebevaring
For stasjonær strømning gjennom ett innløp og ett utløp gjelder ρ₁A₁v₁ = ρ₂A₂v₂. For en tilnærmet inkompressibel væske er tettheten den samme på begge steder, og likningen reduseres til A₁v₁ = A₂v₂ = Q.
Regneeksempel: en dyse
Vann går fra et rør med diameter 3,0 cm til en dyse med diameter 1,0 cm. Arealet er proporsjonalt med diameter², så A₁/A₂ = 3²/1² = 9. Hvis v₁ = 1,5 m s⁻¹, gir kontinuitet v₂ = 13,5 m s⁻¹. Den smalere dysen gir høyere fart fordi samme volum per sekund må passere.
Forgreninger og lagring
Stasjonær inkompressibel forgrening
I et knutepunkt uten akkumulering må volumstrømmen inn være lik summen ut: Qinn = Q₁ + Q₂ + …. Dette er den samme bevaringsregelen brukt på flere grener.
Generell massebalanse
Hvis masse kan samles opp i et kontrollvolum, er den generelle formen ṁinn − ṁut = dMinni/dt. Stasjonær tilstand betyr at høyresiden er null, ikke at hvert fluidpartikkel står stille.
Den lokale formen
I et kontinuerlig felt skrives massebevaring som ∂ρ/∂t + ∇·(ρu) = 0. For konstant tetthet blir dette ∇·u = 0. Den lokale formen uttrykker samme idé i hvert lite volumelement.
Kontinuitet er ikke Bernoulli
Kontinuitetslikningen
Kontinuitet følger av massebevaring. Den sier hvordan strømning gjennom ulike arealer må henge sammen, men den bestemmer ikke alene trykk eller energi.
Bernoulli-likningen
Bernoulli kobler trykk, fart og høyde under strengere forutsetninger om blant annet stasjonær, ikke-viskøs strømning langs en strømlinje. Et problem kan kreve både kontinuitet og Bernoulli, men de uttrykker forskjellige bevaringslover.
Forsøk og modellgrenser
Mål volumet som passerer på kjent tid og sammenlign Q = ΔV/Δt med Av. I virkelige rør er hastigheten ikke uniform over tverrsnittet, så v i Q = Av er en middelhastighet. Ved komprimerbar strømning, lekkasjer eller tidsvariasjon må den enkleste formen brukes med forsiktighet.
Øvelser
Rørsammentrekning
Et inkompressibelt fluid går fra areal 6,0 cm² med fart 2,0 m s⁻¹ til areal 2,0 cm². Finn v₂.
Løsning
A₁v₁ = A₂v₂, så v₂ = (6,0/2,0) × 2,0 = 6,0 m s⁻¹.
Forgrening
12 L s⁻¹ kommer inn i et knutepunkt. Én gren fører 4 L s⁻¹ ut. Hva går i den andre?
Løsning
12 = 4 + Q₂, derfor Q₂ = 8 L s⁻¹.
Komprimerbar strøm
Hvilken størrelse må være den samme ved to snitt i stasjonær én-dimensjonal komprimerbar strømning?
Løsning
Det er massestrømmen ρAv, ikke nødvendigvis Av, fordi tettheten kan endres.
Kontinuitet sier heller ikke at væsken «presses» raskere bare fordi røret er smalt; den sier at massebalansen krever en annen middelhastighet når arealet endres. Hvilket trykk som følger, må bestemmes med dynamikk, energi eller målte randbetingelser.
I en pulserende strøm kan både Q og lokal lagring endre seg med tiden. Da er kontrollvolumformen særlig nyttig: den viser eksplisitt at forskjellen mellom massestrøm inn og ut må bli til endring av masse i volumet.
Se sammenhengen: Alle kurs · Grunnstoffer